Blogg er ingen jobb!

Det er så mange som sier at blogg er ingen jobb og man ikke leve av å blogge, men da kan jeg fortelle med en gang at blogg er en jobb! Og er bloggen stor nok, så kan du fint klare å leve av å blogge også. Min blogg er ganske ny og ble laget for ca en uke siden. Jeg kan trygt si at jeg allerede har brukt mye tid på å blogge. Det har også gått mange timer hvor jeg har tenkt på om hva jeg kan blogge om, som ikke absolutt alle andre bloggere også skriver om. Så da kan du tenke deg at å være blogger på topplisten må være en stor jobb. De har mange lesere og må skrive bra innlegg, slik at de holder seg på topplisten. Det er jo også en grunn til at akkurat disse er på topplisten. Nettopp fordi de skriver så mye bra at de får mange lesere. 


(Bildet er tatt fra google)

For en stund siden spurte faren min meg om jeg har funnet ut noe mer hva jeg vil jobbe med. Da svarte jeg at det ville vært gøy å jobbe som blogger eller lignende. Faren min begynte da med at det er jo ingen ordentlig jobb og man kan jo ikke leve av det, så nevnte han dette for en rådgiver. Hun snakket da om at det går ann å leve av og blogge, og fortsatte med at det bor en toppblogger rett borte her i Søgne som lever av det. Anna Rasmussen/mammatilmichelle, snakket hun om.

Så folkens! Har du lyst å jobbe som blogger? Lag deg en blogg, eller kanskje du allerede har en blogg? Da er det bare å blogge i vei! Plutselig er vi på topplisten en dag ♣

De som er stille trenger også oppmerksomheten din!

Jeg sier ikke at dette har skjedd med meg, men ville bare skrive dette fordi jeg syntes det er viktig for folk å få med seg at noen ganger er det sånn. Når jeg kjeder meg liker jeg å skrive historier av og til, så det blir skrevet som en slags historie med jeg-person.

Jeg sitter bakerst i klasserommet og sier ingenting. Alle snakker med alle, men jeg snakker ikke med noen. Noen snakker om hva som skjedde i helga, andre planlegger når de skal finne på noe igjen og jeg, jeg sitter bare der. Til slutt tar jeg fram mobilen. Ikke at folk kommer til å snakke til meg da, men fordi da virker det som at jeg snakker med noen på mobilen... men sannheten er egentlig at jeg blar nedover facebook, sakte. Så inn på messenger, for å late som jeg må skrive eller svare noe til en venn. Bare for å få tiden til og gå. Det skjedde ikke noe på mobilen, så jeg legger den vekk. Jeg ser at læreren kommer inn og gjør klart til timen. Flere av de andre begynner allerede at skole er så kjedelig og timene suger. Plutselig starter timen. Da begynner flere å klage over at de vil ha lenger friminutt og jeg sitter der. Sier fortsatt ingenting og er glad for at timen endelig har startet. Endelig kan det skje noe som alle må følge med på og jeg må gjøre som de andre i klassen. Det har gått 15 minutter av timen og det er en halv time igjen til neste friminutt. Plutselig kommer læreren med de verste ordene.."Nå kan dere sette dere sammen to og to, også jobbe med disse oppgavene. Siden dere har vært så stille og følgt med, så kan dere velge gruppene selv.

Det blir kaos i klasserommet og plutselig har alle funnet seg en å jobbe med, utenom meg. Jeg ser på oppgavearket, så på læreren som er opptatt og finner fort ut av at jeg må gjøre dette alene. Etter kort tid har jeg bare klart litt av oppgaven, men sliter med en del. Jeg ser på klokken. Det er ti minutter igjen til friminutt. Tankene surrer rundt. Det blir bare mer og mer negativt. "Jeg endte opp alene, igjen.. og læreren får det fortsatt ikke med seg" // "Hvorfor vil ingen snakke med meg?" // "Jeg får ikke til noe, jeg gir opp!" // "Nå er det snart friminutt igjen, håper noen snakker med meg nå!" //

Så blir det friminutt. Noen går på butikken og andre blir sittende i klasserommet. Jeg velger å bli sittende i klasserommet og tar opp mobilen igjen. Det har fortsatt ikke skjedd noe nytt på mobilen, så jeg trykker inn på messenger og spør en venninne hva hun gjør. Straks får jeg svar at hun er på jobb og dessverre ikke har tid til å snakke. Svarer at det går bra og at hun får ha en fin dag på jobben. Plutselig nærmer det seg slutt på friminuttet og jeg legger ned mobilen. Resten av tiden ser jeg på hva de andre gjør, men også ut vinduet. Så ned på pulten foran meg på oppgavearket. Det er fortsatt ingen som snakker med meg. Jeg tørr ikke å snakke med de heller. Det vil bare bli dumt, siden ikke jeg har snakket med de før. Dessuten vet jeg uansett ikke hva jeg skulle sagt. Det er som om tankene mine er helt tomme for ord. Ikke til hjelp i det hele tatt. Endelig starter timen igjen, tenker jeg.. så er det på´an igjen. Bakerst i klasserommet, der sitter jeg.. hver dag.. og føler på denne ensomhetsfølelsen.

 
(Bildet er tatt fra google)

Det er dessverre sånn at det er alltid minst EN ELLER FLERE i klassen som opplever dette, men ingen får det med seg fordi alle er opptatt med sitt. Ikke engang læreren som skal se alle i klassen får med seg denne stille personen. Dette er samme personen som ikke vil ha presentasjoner høyt, som har få venner og ikke gjør stort på fritiden, kanskje ikke har et godt og trygt hjem. Kanskje ikke de har noen å snakke med i det hele tatt? Når dette i klasserommet skjer HVER DAG, så kan det fort ende opp med å skulke, og vet du hva? Sånne personer tørr ikke å si ifra hvordan ting egentlig er og blir etterhvert tatt som at de ikke gidder å komme på skolen lenger, hvis de velger å skulke over lengre tid. Det syntes jeg er trist, for det er så mange som bare ønsker å bli sett. Som ikke har fått oppmerksomheten fra noen andre og føler seg ensom og verdiløs. Alt de ønsker seg er at noen tar seg tid til de for å snakke med de. To minutter av din tid, er en glede for en annen. Kanskje det bare er "Hei, jeg likte genseren din, hvor er den fra?", eller "Vil du jobbe med oss?" Neste gang det er gruppearbeid. Da vil personen føle seg så mye bedre! Håper folk kan prøve å se litt bedre til de som faktisk trenger det når skolen starter opp igjen ♥

Uken som gikk

Ukens høydepunkt
Det må nok bli at jeg flyttet til Larvik på fredagen. Det har vært planlagt helt siden rundt mars-april tidene at jeg bestemte meg for å ville flytte til hit. Nå har jeg da endelig kommet meg hit og begynner å få ting på plass der det skal være på rommet mitt. 

Ukens opptur
Det var ikke så skummelt å flytte som jeg tenkte, selvom jeg nå bor tre timer unna familien og venner. Også har jeg hatt veldig flaks med fint vær disse dagene etter at jeg flyttet hit, så idag har jeg gått meg en tur for å se meg litt rundt. Klarte å gå feil på vei hjem igjen, så fant ikke fram til der jeg bor med engang, men tok ikke så lang tid før jeg fant fram til riktig sted her. Larvik er jo ikke den største plassen, heldigvis, så klarer å få med meg om jeg plutselig beveger meg veldig langt unna der jeg bor. 


(Bildet er tatt fra google)
 

Ukens nedtur
Nå som jeg er på min tredje dag her og ikke jeg kjenner noen, så har jeg tenkt litt at det kan ta lang tid før skolestart om jeg bare skal være for meg selv en måned. Det er faktisk akkurat en måned til skolestart idag. Da vil nok tiden gå veldig sakte, så håper på at jeg på en eller annen måte kan finne noen å bli kjent med før sommerferien er over. 

Ukens irritasjon
Det må være da jeg på mandag skulle til byen i Kristiansand med min lillesøster og faren min. Jeg skulle til legen for å fikse legeerklæringer til ny skole og det ble straks en litt lenger bytur enn jeg tenkte, så vi skulle plutselig innom på postkontoret og Mc Donald´s også. Jeg ble så irritert av alle folkene rundt meg i gågata, fordi jeg blir så stressa. Da passer det dårlig når folk skal gå i veien, stoppe opp eller gå sakte. Jeg passer virkelig ikke til å rundt i store byer rundt sommertider med masse turister osv. 

Akkurat nå
Nå sitter jeg her på rommet mitt og har nettopp dusjet. Så tenkte jeg å høre på litt musikk og kanskje se på skam fra starten igjen, sånn at jeg har noe å følge med på de neste dagene. 

Håper dere alle har en fin sommer! ♥

Ny plass, nytt hjem

Det ble ikke stort til blogging igår, for da gikk dagen til å flytte fra Kristiansand til Larvik. Da jeg kom til Larvik gikk det ganske fort å pakke ut av bilene, for hadde ikke så mye ting og skal bo i et kollektiv, så har ikke veldig masse plass på rommet mitt. Jeg bodde i kollektiv fra februar og fram til slutten av juni i år, bare at da var det i Kristiansand hvor jeg kjente til folk og hadde familien 15 min unna. Nå føles det ut som jeg bare har blitt plassert på en ukjent plass med tingene mine og må klare alt selv, bare at jeg har valgt det selv. Jeg kjenner ikke stort til folk her i Larvik enn min storesøster og typen, så må jo skaffe meg nye venner her. Det vil nok bli lettere når skolen har startet opp igjen da, men det er en måned til så må klare meg ganske mye alene fram til den tid. Nå ble det sånn at jeg flyttet nå, for å kunne få lov å sette bostedsadressa mi i Vestfold fylke fra 1. juli og være sikret skoleplass.






(Beklager for dårlig kvalitet, men som jeg har skrevet i tidligere innlegg så må bildene fremover bli tatt med mobilen eller fra nettet. Fram til jeg har fått tak i ny kamera lader.)

Det tenker jeg er ganske greit, for er ikke veldig kjent med plassen heller så da har jeg litt tid på meg til å se litt rundt og få kommet meg litt på plass før skolestart. De 14 dagene i starten av juli bodde jeg hos faren min og der var det fult hus. Nå er det vel rundt en time siden jeg stod opp og må si at det var litt rart å våkne opp her alene idag. Jeg var blitt så vant til å våkne opp for å se på tv med min lillesøster på 7 år. Ellers er jeg ganske fornøyd med rommet mitt da, så skal klare å være her om dagene. Nå må jeg få i meg noe mat og drikke, men blogger mer seinere. 

Vi blogges!
 

Kjære toppbloggere

Det er mange toppbloggere eller bloggere uansett som lurer på hva vi lesere liker å lese eller hva vi liker at dere gjør. Jeg tenkte derfor å lage en liste over noe som vi lesere liker. Vi liker når dere:

♥Snakker med oss
Når du bruker tiden på å snakke med leserne gjør virkelig dagen vår. Det betyr veldig mye for oss, selvom det til og med bare blir en samtale på to minutter.

♥Tar bilder med oss
Hvis du er på topplisten er det gøy å få tatt et bilde med en som er blant Norges beste bloggere. Det er veldig stort bare det å få møte deg. Jeg vet selv at om jeg hadde møtt noen som jeg leser bloggen til, så ville jeg blitt veldig glad. Så det å få et bilde som minne får oss bare til å få en enda bedre dag.


(Bildet er fra weheartit.com)


♥Svarer på kommentarene våre
Når du tar deg tiden til å svare på kommentarene du får på bloggen, så blir hvertfall jeg glad og føler at det er gøyere å kommentere på dine neste innlegg. 

♥Gir kompliment
Å få et kompliment fra en toppblogger er veldig stort. Hadde jeg fått det, ville hvertfall jeg smilt og tenkt mye på det resten av dagen! Det gir oss en følelse at vi blir sett, selv av bloggere som er på topplisten. Den følelsen gjelder også når du svarer på kommentarene våre. 

♥Tørr å ha sine egne meninger
Vi liker når du tørr å ha dine egne meninger, selvom resten av Norge mener noe annet. 

Om meg - flytter til Larvik

Jeg heter Misha, er 19 år og flytter til Larvik på fredag. Fram til fredagen bor jeg i Kristiansand som jeg har gjort de siste 5-6 årene. Til høsten fortsetter jeg med vgs på medier og kommunikasjon vg2. Det blir ganske spennende å flytte siden ikke jeg kjenner noen i Larvik, utenom min storesøster og typen. Hun skal i forsvaret de neste par årene, så vil egentlig si at jeg er helt alene uten å kjenne noen i Larvik til høsten. Det er masse følelser rundt disse tider og gruer meg vel egentlig litt også til skolestart når jeg starter på Thor Heyerdahl vgs. Jeg har lest masse på nettsiden til skolen og det er jo en veldig stor skole. På vg1 gikk jeg på en privatskole i Kristiansand og var ikke så mange elever der, men får bare vente å se hvordan det går. Bloggen kommer til å handle litt om hverdagen og annet, har ikke helt funnet ut hva jeg skal blogge om, men planen blir å lage en liste over hva de neste innleggene på bloggen skal være om. Jeg liker å ha orden på ting og lage lister som skal følges. 


Til info så har jeg et kamera, men ikke lader, så prøver å få tak i det fortest mulig. I mellomtiden må jeg bare bruke bilder som jeg allerede har eller fra nettet.

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 



Hei. Jeg heter Misha, er 19 år og bor i Larvik.









Design laget av Julie Viktoria
hits